Dagen var kommet,den store sommerfesten i barnehagen,avslutnings-seremoni med førskolebarna!Mat,moro og latter,alt lå til rette for en særdeles hyggelig ettermiddag.
Går ting som planlagt?I denne familien går aldri ting som planlagt.
I gledens rus løp Johannes mot meg og skulle krysse sandkassen.I full fart kom husken mot han og traff han rett i hodet.Han blødde fra såret han fikk i sammenstøtet,hylgråt selfølgelig.Vi fikk han inn i barnehagen og la på en iskald klut.Han begynte å hovne opp ganske mye og var blek i ansiktet.Jeg tenkte jo med en gang at han muligens hadde fått en hjernerystelse.Vi lot han sitte på fanget mitt litt,han ville ikke leke eller noenting.Han ville hjem,jeg lot han selfølgelig få det slik han ville.
Dermed forlot vi festen,maten,menneskene.Det var utrolig synd for Johannes,det var en ganske stor begivenhet.
Nå sitter han og spiser pannekaker,gjesper og er ganske trøtt.Jeg tror ikke han har fått hjernerystelse men et kraftig slag har han fått.Det blir nok blått og gult etter hvert.Jeg får passe godt på han de nærmeste timene,for å være på den trygge siden.
Anne♥
