Da hendte det uungåelige..det jeg fryktet mest. Mobbing.
Da pappaen til Johannes hentet han idag var han inne og ble skiftet på, han var kliss våt, fra topp til tå, til og med håret. Det viste seg at to av guttene i klassen til Johannes, pluss en gutt fra 3 klasse hadde dyttet han oppi en diger vanndam og løpt avgårde.
Jeg kjenner kinnene koker, jeg kjenner raseriet, jeg får lyst til å gjøre ting som ikke voksne skal gjøre, nemlig å gi dem real omgang juling. Dette er såklart ikke løsningen på noen verdens ting, det blir med tanken. Jeg ble mobbet systematisk i mange år, fra barneskolen og helt opp til niende klasse. Jeg vet hvor vondt det er, jeg vet hvor tøft det er. Dette er enda tøffere for Johannes som ikke klarer å sette ord på hva som hender.
Denne adferden skal stoppes, den skal stoppes nå. Jeg kommer ikke til å gi meg før det gir seg hundre prosent.
Anne(sint som f...)
