Oppfølgingen av mobbe-episoden..
Dagen etter jeg sendte min veldig opprørte email, ringte læreren til Johannes meg. Vi snakket lenge. Han hadde tatt tak i saken med en gang, tatt kontakt med foreldre, snakket med barna som var innblandet. Dette skulle ikke skje igjen. Jeg ble roligere men hadde på følelsen at dette ikke var slutten på visen.
Jeg var veldig spent dagen etter, da jeg skulle hente Johannes på skolen. Det var tydelig at barna hadde hørt om episoden, det var en litt ladet spenning. Jeg stod og lette med øynene etter Johannes da en av jentene i klassen hans kom løpende, ropte høyt og tydelig: Anne, er det sant at Johannes er hjerneskadet? Hjertet mitt sank..på nytt..Jeg spurte henne hvor hun hadde hørt dette? Jeg fikk ikke navnet. Dette var en ny sak jeg var nødt til å stoppe, jeg var nødt til å kontakte læreren til Johannes på nytt.
Etter en ny opprørt e-mail til lærer, hvor jeg forklarte episoden, ringte han meg dagen etter. Jeg fortalte at jeg syntes det var meget besynderlig at elevene var så uviten, at det å kalle han for hjerneskadet er et ord man ikke bruker om noen. Uansett. Johannes har en ekstremt skjelden kromosom-feil, men han har ingen feil på hjernen. Skolen skulle ved skolestart, informere elevene om Johannes, akkurat fordi han skulle slippe slike episoder som denne. Uvitne barn kan fort bli veldig slemme. I dette tilfelle var det faktisk en av de store guttene på en av de høyste trinnene som hadde startet. Han burde være såpass stor at han vet bedre enn å mobbe en 6-åring. Han burde skamme seg.
Læreren til Johannes kunne fortelle at denne opplysningen rektor skulle gi elevene ved skolestart, aldri skjedde. Dette var jo svaret på mange av mine spørsmål.
I denne emailen fortalte jeg at Johannes ble hjemme fra skolen dagen etter slik at de fikk ryddet opp i denne saken, gi dem en dag på å informere elevene og rettferdiggjøre det dem skulle ha gjort for 3 mnd siden.
Læreren til Johannes tok dette virkelig på alvor, han fikk sosial-læreren på skolen til å gå fra klasse til klasse og informere elevene om Johannes. Elevene fikk også sjangsen til å stille spørsmål. Denne avmystifiseringen av Johannes var veldig nødvendig og skulle såklart ha blitt gjort for lenge siden. Rektoren på skolen burde ta all kritikk for dette.
Jeg fulgte han på skolen idag, allerede på bussen var det en elev som spurte om Johannes hadde det fint og at han syntes det var leit å høre om episodene. Sånne elever skulle det vært flere av. På skolen kom det en gruppe jenter, 5 stk som omfavnet han, dro han med seg for å leke. Jeg gikk smilende fra skolen.
Jeg er veldig spent på å høre fra Johannes idag, det er pappaen hans som henter. Jeg håper av hele mitt bankende hjerte at dette blir siste gang Johannes opplever mobbing.
Anne♥